DASFKL: Perpetual babble

Hello from ant1mat3rie on Vimeo.

Jeg spiser corn flakes til frokost. Det skjer ikke så ofte. Det er litt is på bilen. Kulda stjeler sjelen min.

Men trikkemannen var ikke død. Det må ha skjedd en merkelig forveksling kombinert med misforståelse. 

Sitter hjemme i godstolen og spiller bowling med skåler, mens jeg hører på Space Oddity av David Bowie. Hvis jeg anstrenger meg veldig resten av kvelden, kan jeg kanskje klare å bli veldig glad. Kanskje gleden jeg oppnår kan få meg til å være aktiv. Jeg må innrømme at jeg savner å leve et travelt liv. Jeg er lei av å ha tanker og følelser. Spesielt følelser, egentlig. Jeg er også lei av å mangle tiltakslyst og liknende stemninger. Plutselig sitter jeg her og tenker, føck, tren! Men så tenkte jeg; nei, jeg er jo lat. Så nå sitter jeg fortsatt her. I det minste skriver jeg. Det er da noe. Mine helt genuine tanker. Veldig ærlige, sådan. Mens jeg hører på Space Oddity. Jeg har satt den på repeat sånn at jeg kan høre på den igjen og igjen. Jeg liker å høre på sanger igjen og igjen. Hvis det er en sang jeg vil høre på, så holder det sjeldent å høre den bare én gang. På Spotify har jeg mange "spillelister". De fleste "listene" har bare én sang. En av listene heter Space Oddity. Den er full av en sånn stemning som jeg liker. Sangen altså. Jeg har hettegenser på meg, så jeg legger hetta over hodet mitt. Jeg fryser litt. Men hetta gjøre meg litt varmere. Også føler jeg meg litt tryggere. Nå begynte den beste delen av sangen. Den oppløftende delen. Jeg gjemmer meg bort i hetta mi. Skulle ønske jeg ikke frøs på fingrene mine. Mest av alt skulle jeg egentlig ønske at jeg hadde nok vilje og drivkraft i meg til å være aktiv om kveldene, i steden for å bare sitte. Nå burde jeg absolutt være ute og gå en lang tur. Men det virker så kjedelig, og litt tomt liksom. Litt redd for at det fører til en litt dunkel stemning. Spesielt nå når det er mørkt og litt kaldt. Også er verden kald og grusom. Jeg har blitt inspirert til å være negativ. Eller bare slippe det negative ut. Det føles godt. Sånn egentlig. Er det kaldt her inne egentlig? Det kan nesten virke sånn. Jeg fryser mer og mer jo mer jeg tenker på det. Kanskje jeg skulle tatt meg en dusj. Da blir jeg varm. Så kan jeg ta på meg varme klær. Jeg blir litt lei meg når jeg tenker på at jeg er selvsentrert. I det minste kan jeg skrive veldig fort på et tastatur. Det trøster meg litt. Det trøster meg. Ground control to major Tom. Jeg setter på en annen sang og håper at den vil føre meg dit jeg egentlig ønsker. 

Er det nå jeg skal skrive? Er det nå jeg skal sette meg ned og bli flink til å få ned ord? Alltid denne kverninga av ord. Denne uendelige visjonen om de mest fantastiske sammensatte ord. Men det er jo ikke ord. Det er stemninger. Det er stemninger jeg vil ha frem. Som i musikk. Bruse fram. Gi jernet og ødsle med følelser og intensitet. Evinnelighet. Åh, en synonymordbok. Det hadde vært tingen. Jeg hadde hatt bruk for litt synonymer. Hvilke andre ord kan jeg bruke for gammelhet. Jeg føler nemlig gammelhet av og til. Men den svinger så mye at den glipper og forsvinner fra meg igjen. Jeg er flink til å glemme. Det skal jeg fortsette med. Samtidig er jeg flink til å huske det som er viktig. Nå legger jeg øynene mine i vann og forsvinner inn i en verden uten trusler. 

Jeg døyver eksistensen med "uskyldige" virkemidler. Det føles ikke bedre. At så mye skal handle om følelser, det forstår jeg ikke. En feilkoblet psyke. En mental stemning som står i konflikt med omgivelsene. Ingenting funker. En skitten rennestein virker forlokkende. Karre seg ut. Og så? 

Take me away, a secret place, a sweet escape.

Sorry, jeg har fått den så sinnssykt på hjernen. Jeg må høre på den HELE tiden. Just winning!

"I was peoplepleasing for too long, and when you're peoplepleasing - your soul is dead! 'Cause in the end of the day you're left with yourself and you think; God! I didn't take care of myself, AGAIN!"

- Charlie Sheen

CAUTION: This video may cause addiction!

Jeg liker så godt hvordan leppene til Mel Gibson skjelver når han prater. 

"Steady, hard work often accomplishes more than talent."

- Barrington Barber (author of The Ultimate Book of Drawing)

Look at me, LOOK! (bruker tid på intarblagsen min) Raseriet mitt setter farge på universet.

Den beste tegnefilmen EVAR!

"Adventure time, come on tell your friends. We're goin' to very, distant lands. With Jake the dog and Finn the human, the fun will never end. It's Adventure Time!"

Jeg blir stormende glad av den sangen her. Den gir energi og spark.

Jeg forsøker å finne ut når og hvordan trikkeforkjemperen Pål Jensen gikk bort. Det eneste jeg har funnet ut er at han har skrevet en liten mengde bøker. Bøker om bilisme, trikk, syklisme, miljø og mer. En kjent og kjær miljøforkjemper som stadig var å se ved Egertorget på Karl Johan. En byoriginal som solgte politisk korrekte buttons fra sin hjemmelagde tralle. Alltid interessert i å slå av en prat og tale trikkens sak. Drev underskriftskampanjer for trikk og miljø. 

Jeg er nysgjerrig på han, og vil vite mer. Jeg må kjøpe alle bøkene han har skrevet. Her er én av bøkene hans - tilgjengelig for 50 norvegiske koronas.

Av en ødelagt trampoline har jeg laga meg et treningsstativ for armene og overkroppen min. Med litt tenking fram og tilbake på hvordan jeg skulle lage den og med litt hjelp fra Isabell, så ble det her et godt resultat syns jeg. FORNØYD!

TRIP DIST: 55.03

TRIP TIME: 2:03:05

AVG SPEED: 26.81

MAX SPEED: 64.84

TRIP DIST: 18.05

TRIP TIME: 0:42:25

AVG SPEED: 25.54

MAX SPEED: 56.50

TRIP DIST: 77.95

TRIP TIME: 2:59:49

AVG SPEED: 25.98

MAX SPEED: 58.80

Det passer ikke å skrive noe her nå.

The music washed away all the hate,
And society started advancing,
Every demographic was represented,
It was a Rainbow Coalition of dancing.
Wooaaah!

Everyone was wearing fingerless gloves,
Wooaaah!