DASFKL: Perpetual Babble

Jeg er litt redusert for tiden. Sykemeldingen er med på å forsterke virkningen av min livsførsel eller min mangel av sådan. Men den får meg også til å skjerpe meg. Jeg er glad for at jeg blir utfordret slik, og at jeg har tid til å bearbeide meg selv. Når man jobber mye og er opptatt nok med det eller er mye blant mennesker, faller mange tanker og bekymringer bort i det høygiret man kjører i. Jeg som har fryktelig mye tid å fylle nå, må forholde meg til alle tankene mine som får fri tilgang til min bevissthet. Jeg har sovet mye i det siste, for å slippe å tenke så mye. Det har vært så mye mer behagelig å drømme. Finne drømmeverdenen og flyte passivt på den. Jeg og Isabell la oss kl 23 i går. Isabell sovnet selvfølgelig med det samme. Jeg lå lys våken i to timer. Resten av natta våknet jeg titt og stadig. Veldig uvandt for meg. Jeg har alltid pleid å sovne momentant og sove dypt gjennom hele natta. Men jeg føler meg opplagt i dag. Og det var godt å stå opp sammen med Isabell i dag. Hun var veldig trøtt, stakkar. Men hun våknet fort til straks hun fikk kommet seg opp på beina.

Min nyeste plan er å fylle omgivelsene mine med mennesker.