30.03.2009

Innadvendt fisting

Pr. brev har jeg et hav av tålmodighet. Ansikt til ansikt er det nok begrenset til en innsjø. Nå skal jeg lese i boka som "noen" anbefalte meg. Den heter "Sjelens 9 ansikter". Kanskje den utfordringen jeg trenger for å vokse mer som menneske. Få prøvet min psyke og testet mine begrensninger. Jeg kan følge meg selv og finne den finurlige veien fremover. Istedenfor en lik-kiste, kan jeg heller være et festspill.

Jeg ser på meg selv som ganske hard på å utlevere meg selv. Egentlig ikke, men tilsynelatende. Jeg kan gjøre meg selv svak, og vise min svakhet, uten at det faller meg spesielt vanskelig. Av og til kan jeg se på meg selv som ganske kald og uempatisk. Jeg kan fortelle hele verden hvor svak jeg er, jeg kan slå meg selv i øyet og hate for hatets skyld. Eller for selvmedlidenhetens skyld.

Post a comment