DASFKL: Perpetual Babble

Når skal man få tid til å falle fra hverandre?

Hvorfor forsøker vi å holde hverandre nede?

Hvorfor finnes det så mange snille,
hyggelige og hjelpsomme mennesker?

Hvorfor arbeider hele universet for ens egen lykke?

Hvorfor finnes det mennesker som er negative til lykke?

Hvorfor er vi ikke frie mennesker?

Hvorfor gråter vi ikke?


Man er et speilbilde.

Å rettferdiggjøre seg selv er en naturlig forsvarsmekanisme mot selvfordømmelse. Så det er lettere å skylde på andre. Fiendtligheten blir et faktum og utvikler seg lett til selvmedlidenhet, som igjen fører til et helvete av nedstemthet og et opprørt hav av negative tanker.

Jeg har stadig en trang til å dele mine tanker.

Mitt livs siste dag vil jeg bruke til å vandre.
Det virker som jeg er travelt opptatt med å leve.
Jeg ønsker ikke et travelt liv.
Jeg vil betrakte blomstene og småsteinene.
For ikke å snakke om småkvistene!

Jeg liker å vandre.

Når jeg vandrer har jeg roen.

(jeg er en tvista tankegenerator)

"That would be too bad, really too bad.
Wouldn't it, Didi, be really too bad?
When you think of the beauty of the way.
And the goodness of the wayfarers.
Wouldn't it, Didi?"

Det er så lytt at de kan høre at jeg snakker med meg selv.

Ord er nok relativt meningsløse.

Velkommen til den verna bedriften
Til folk som kan synge og danse og le
Velkommen til den verna bedriften
Der alt kan skje
På én - to - tre
Den virkelige bedriften ligger like ved
Virkelig - virkelig


Jeg er oppegående.

Oh man!
Jeg må se ALLE filmer på nytt.

Jeg ser meg selv i speilet.
Synker ned i mitt indre.
Og jeg spør meg selv
om jeg noensinne vil bli bra nok.

Jeg foreslår at man taler om slike ting i perioden etter din frigjøring. Dog skal det nevnes at det er en positiv utvikling i mitt indre. Man innser at ens overflødige timer med ettertanke; gjør det vonde verre. Disse nye tidene - gjør det gode bedre.

All denne undertrykkelse har holdt meg nede.
Nå er det kanskje en fare for at
jeg farer for langt opp i skyene.
Jeg ønsker ikke å miste bakkekontakten for lenge.

Oppriktigheten får en større verdi og en større betydning
etter en lang tid med selvpåført undertrykkelse.

Det blir en fin avslutning på denne dag.

Jeg prøver å runde av min rydding.
At jeg kan tilegne meg denne
fine avslutning på min dag.
Det har vært en bra dag.
Man har gjort noget .
At jeg aldri har tenkt på dette før.
Jeg har ganske mye liv å ta igjen.
Jeg innser i ENDA større grad hvor LITE jeg har levd.
Jeg setter opp små planer for mitt liv.
Hvilke skills jeg ønsker å tilegne meg.
Jeg har vært 'døende' i store deler av mitt liv.
Fra ungdomsskolen frem til nå nylig.
Jeg har ikke så mye å skilte med fra min barneskoleperiode.
I det minste var jeg et barn.

det sies at over skyene er himmelen alltid blå
men det kan være vanskelig å tro når man ikke ser den
og det sies at etter regnet kommer solen frem igjen
men det hjelper sjelden dem som har blitt våte

sier du at du er min venn, så er du kanskje det

det sies at det finnes alltid noe bra i det som skjer
og troen er den som ofte gir oss styrke
ja, man sier mye, men man vet så lite om seg selv
når angsten og ensomheten kommer

for når vennene forsvinner
eller kjærligheten tar slutt
ser man alt med litt andre øyne
man øver seg og langsomt blir man flinkere
til å se forskjellen mellom sannheter og løgner

alt kan gå i to
men et hjerte kan gå i tusen biter

sier du at du er min venn, så er du nok det

Handle
Hamle
Hang

Eng

Yeah!

Det vakre øyeblikk.

The last moment..

Man bør ikke være så inderlig fokusert på tingene.
Heller bør man være fokusert på livet.

Hva er livet?
Jeg mener livet er en rekke av opplevelser.

Ting bidrar ofte til opplevelser.
Men for de sterkeste opplevelsene strekker ikke tingene til.

Forståelse
Kunnskap
Kreativitet
Humor
Selvironi
Godhet
Hengivelse (commented by aporia)

Et smil

Dette er kanskje veien frem til den virkelige opplevelsen.

Kjærligheten.