DASFKL: Perpetual Babble

Min side (altså: dasfkl.com)
blir faktisk oppdatert i disse dager.

Nye ord og vendinger blir lagt til den.
Andre ting har også blitt lagt til.
Jeg tror det er av det gode.

Jeg kan la det fortsette en stund.
Av bevegelse springer lykken.

Anker!

Jeg er et vanedannende menneske.
Jeg ytrer ordet 'oj' tusen ganger daglig.

Man bør inneha vilje for det man utfører.
De handlingene man gjør bør i det minste ha et genuint snev av vilje.
Et genuint ønske.

Jeg sier til meg selv at slik og slik bør jeg opptre.
Det fører til at den ønskede opptreden kommer automatisk.
Man reflekterer over sin situasjon.
Man gjør det motsatte av hva man ville gjort dersom man ikke tenkte/reflekterte.

Go on, smile, you punk!

Norad!
Ampére!

Jeg er av stor glede selv.
Men det skyldes helt andre ting.
Det skyldes at jeg har funnet en overlevende karl på min innside.
Han gjør slik at jeg opptrer som en karl.
Jeg gjorde en god jobb i dag.
Det ble ytret.

Jeg må utslette min narsissisme.
Jeg vil gjøre ende på den.
Det ser ut til at jeg kan klare det.
I og med at jeg har noe som opptar meg.
Jeg er ikke den aller hederligste karlen.
Men heller ikke den mest ufyselige.
Jeg mener jeg kan kritisere min egen person.
Men det er ikke alltid lett å få med seg absolutt alle ens feil og mangler.
Det kan godt hende at jeg har opptredd hovent i dag.
Kanskje min selvsikkerhet tok for mye overhånd.
Kanskje jeg glemte å være rolig og ydmyk et augneblink.
Men man kan vel egentlig ikke tenke slik.
Likevel kan man alltid forbedres.

Oral defakasjon.
Hemningsløs oral elv av urin.

Det er vår.
Jeg er av glede.

Før opptok ikke mine tanker annet enn å synke nedover i konstant selvkritikk
og psykisk lemlestelse.

Æsj, det høres ut som om jeg var en emosjonell slaskete goter.

Mitt sinn er positivt.
Jeg er på dypt vann.
Men jeg er overbevist om at ting vil gå bra.

OJ
ALTERMANN
KLIKKER TOTALT
SPRAK
ALLE DE TINGENE DU HATER
AKSEL
OPEL
NESE
RAPS
HAHA
IKKE KAST BORT TID PÅ Å SY STINGENE
ONDSKAP ER DIN SURE SMAK
KJENNER DU STANKEN AV DIN EGEN VELVÆRE?
LEKE
HEY
SMELT EN OVN
RIPS RAPS MELBOMBE
JEG TRENGER IKKE SPETT OG SPE
ANGST!

Nå spiller: Hannibal lydspor.

Mitt rom har en mørk karakter.

Jeg får stadig bjørnens stemme i mitt hovud.
Man har blitt omgjort til Norman Bates.
Jeg kommer med verbale ytringer i min ensomhet.
De er rettet mot bjørnen.
Jeg tok meg selv i å ha en diskusjon med han i min ensomhet.
Mine faktiske stemmer ble brukt.
Jeg tok meg selv i det.
Jeg kan redusere min galskap noget.
Ellers fryder min vrede på innsiden.
Vreden er rettet mot svylets svyl.
Man har faktiske tanker om utslettelse.
Men de er nok bare tanker.
Fantasier.
Drømmer.

> I have learned, that if one advances confidently in the direction of his
> dreams, and endeavors to live the life he has imagined, he will meet
> with a success unexpected in common hours.

Oj.
Kanskje jeg burde gjøre noe med mine fantasier.
Jeg kunne ende opp som John Doe.
Eller Theodore.
Eller Eric og Dylan..

Nå hører jeg på Hannibals musikk -
og den fyller meg med ro og harmoni.
For en stund.

Du behøver kanskje bøker snart.
Du får melde fra dersom du trenger dem før tirsdag.
Heldigvis har jeg fri i dag.
Men jeg skal være barnevakt fra kl 1300.

Slik er det - slik var det.

Av og til kan man få et inntrykk av at 90% av befolkningen er svyl.

Jeg har flere papirkutt på mine hender.

I går trente jeg som Josef, mellom mine arbeidsøkter.
Det har blitt lite tid til refleksjon over ens egen person.
Det er ikke av det gode.
Hele min lille fritid går med på å sove.
Jeg vil benytte dagen til å reflektere over tingenes tilstand.
Jeg skulle gjerne hatt boken av edgar i mine hender.
At man kunne lese den.
Jeg kunne bla til neste side hver gang jeg hadde lest ferdig den ene siden.
Jeg kunne ta på papiret med mine fingre.
Jeg kunne se på ordene.
Jeg kunne lese rolig.
Grundig.
Jeg kunne ha roen over mitt indre.

Det går en milliard voldektsdollers til bensin i uka.
Jeg har begynt å sykle til jobb igjen.
Men jeg har gitt meg friheten til å benytte min bil
de dager jeg jobber som pizzabud i tillegg.
Dette er hendig.
Det er av en viss nødvendighet.
Det er 15 år siden jeg har skrevet ord.
Slik jeg gjør nå.

Jeg er redd for at jeg spiser for lite.
I forhold til mitt nye aktivitetsnivå.
Spiser du for lite?
Jeg har brukt litt kraftigere doser med prot i det siste.
For å være på den sikre siden.
Mitt legeme blir ikke trett når jeg får i meg nok mat og nok søvn.
Treningen gir overskudd.

Om en tid kommer jeg til å sende deg et sitat fra bibelen.
Jeg har det ikke i mitt sinn.

Har du et ønske om å møte en opplevelse?
For tiden er jeg ikke helt enig i at vi skal vente til lørdag med å dra.

Jeg lar det kverne litt mer i mitt hovud.
Mitt ønske er en ny opplevelse.
Men du må være med på den.
Jeg har ingen fantastiske forslag.
Kan man vente til man finner dem?
Blir det ikke da en fare for at man dør?
Du skulle vært uavhengig.

Jeg har våknet.
Etter en million år eller så.
Noen har vekket meg.
Jeg føler meg sterkere enn aldri før.

Mitt liv er i bevegelse.

You cannot sedate
All the things you hate

Jeg trenger ikke ditt hat.

Det kommer en dag
I morgen
Du må tro og håpe at i morgen
Blir det sol

Det var dette var
Det var akkurat det
At det var
Var det det?
Dette var det
Det var dette var


Det er en feilslått verbal ytring fra min side som utviklet seg til et
vakkert dikt.

Det er fascinerende å tenke på.
Hvor få svakheter du selv har.
Du har skapt deg selv så idéell.
Men jeg vet at du ikke er fornøyd med det.

Det er enkelte svakheter som piner deg.
Men det er svakheter som jeg ikke klarer å sette meg inn i.
Du er den ytterst selvsikre karlen som med klar bestemthet
kjører avgårde med dine planer og idéer.

Idéer om hvordan å være.
Hvordan å bli.
Hvordan å leve.

Du har skapt denne dybde og forståelse.
Du har interesse.
Hvordan skaper man interesse?
Hva gjør man dersom man ikke har interesse?

Vilje.
Disiplin.

Men det holder ikke.
Det må være noe som skaper vilje og disiplin.
Interesse er uunngåelig.
Lidenskap er interesse.
Lidenskapelig vrede.
Sinne mot spett og spe.

Dette er ikke et triks fra min side.
Ingen psykologi.
Det er slik jeg oppfatter tingenes tilstand.

Følgende sier Arne om tid:

Jeg tror min opplevelse av tid har forandret seg. Som yngre var det viktig å
prioritere tidsbruken strengt. Jeg tenkte: "Er det viktig for meg å bruke så
mye tid på dette?" Det var et uttrykk for gjerrighet. Jeg var gjerrig på
tid. Det var nødvendig å konsentrere tidsbruken om det som var viktig for
meg. Jeg hadde ikke tid til alt.

Derfor var jeg kritisk til å bruke tid sammen med venner eller på reiser.
Oftere enn de fleste kunne jeg si: "Det der er det ikke viktig å bruke tid
på!" Jeg krevde et klart utbytte, ellers kastet jeg bort tiden.
Hvis jeg ikke fikk noe igjen for å være med på en reise, så tenkte jeg: "Kom
deg hjem til Norge, og reis opp til fjellet til Tvergastein!" Der fikk jeg
alltid mye ut av tiden.

Nå derimot bruker jeg sjelden uttrykket "å kaste bort tiden". Jeg har ikke
så viktige planer, og da kaster jeg heller ikke bort tiden. Jeg har nok tid.
Tid er noe jeg har rikelig av. Derfor er tid noe annet for meg nå enn før.

Det er innlysende det han sier.
Men han uttrykker seg ikke så klart.
Likevel forstår jeg hva han mener.
Det han sier gjelder for alle.
Men han satte nok større krav til hva man skulle bruke tiden på.
Det skulle mye til for at han skulle få noe igjen for noe.
Hvis jeg ble slengt på et tog til Finnmark -
(men det går vel ikke tog til Finnmark),
ville jeg sannsynligvis fått noe igjen for det.
Jeg ville reflektere over min egen tilværelse.
Nytt perspektiv ville blitt dannet.
Når jeg reiser, skapes nye perspektiv.
Man ser klarere.
Man er utenfor seg selv på et vis.
Årsaken til at jeg ville fått noe igjen for en slik hendelse
er vel at mitt liv er såpass trivielt og stabbende.
Jeg er som en tverrstokk som står godt plantet mellom to tilværelser.

Jeg bruker nok ikke min tid så effektivt.
Men jeg kommer meg sakte men sikkert fremover.
Jeg har ikke tro på meg selv.
Det er det som mangler.
Jeg har ikke tro på at jeg kan bli flink nok.
Flink til å tegne for eksempel.
Så flink at jeg vil føle glede over det jeg skaper.
Dette gjelder mye.
Jeg tør ikke å begi meg ut på det.
Jeg har ikke tålmodigheten.
Hess ta meg.
Sakte men sikkert har jeg skrevet.
Sakte men sikkert har min skriving bedret seg.
Slik er det med alt.
Jeg kunne vært utrolig flink til å tegne.
Jeg kunne vært utrolig flink til alt jeg interesserte meg for.
Og som jeg hadde følelser for.
Som jeg hadde tro på.
Som ga meg noe.

Tålmodighet er nøkkelen til mange dører.

Plutoniumsmelteverkmestersmittsmekkstuttstektstilk... stengt!

Hestebesj.
Hag.
Besj.
Hestebesj.
Si det.
Hestebesj.
Mmm hestebesj.

Jeg skal visstnok være i mitt 23. år.

Dette rockestødige crewet skal knuse deg til kalk.

Snepp!

Jaja.

Jeg må smelte meg inn i en sprekk.

Spinnvilt spett sa: Sirkulasjonssvikt selger som sølv.
Snerpete sviggel svarte som snevre søstre:
Sint sel sprekker sakte som solens stråler sniker seg smygende.

Noole.
Hæ-hæ-hæ?
Ja.
Kom igjen, fyr meg opp.
Stek meg.
Grill meg på et spyd.
Kast sukker på meg.
Del meg i to.

Vi sprenger alle splinter -
og strør skitten utover steinutte strender.

Solen kan skinne som sølv på en scintilerende sinuskurve.

Jeg leker med tanken på laber leilighet som kan huse dine lisser.

I wanna know what love is. I want to feel so much love.

Kristne karer krangler konstant.
Kolossale knagger knebler kristne krenkende knuter .
Klart kristne kan klusse kompatible kantete kjevler.
Kronglete kurv kapret kilovis kristne klagende knøler.