DASFKL: Perpetual Babble

Jeg har kjøpt meg en bil.

Bilder og beskrivelse av bilen

Du har gjennomført en ufeilbarlig moral.
Du er som en perfekt juvel.
Hvordan kan noen være like ren som deg?
Hvordan kan noen ha et så stilrent indre som deg?
Kaosteorien gjør sitt.
Jeg tror oppvekst har skremmende mye å si.
Det eneste jeg kan gjøre er å lære av mine feil.
Men jeg vil alltid være en person med en fortid.
Til tross for at jeg lærer en lekse,
kan jeg ikke få noe jeg har gjort til å
bli ugjort.
Man kan bli bedre.
Men man vil alltid ha sin fortid.
Jeg tror ikke tapt uskyld kan gjenvinnes.
Eller at et farget og skittent sinn kan bli blankt og rent igjen.

Man har gått i ettertanke i hele dag.

Jeg erkjenner at mitt indre er forvirret -
hva angår min egen person.
Jeg makter ikke å foreta valg selv.
Dermed følger man sin lyst.
Du er heldig som ikke har noen lyst i noen grad.

Jeg må bekjempe lysten til å leve.

Ops, for jeg er pizzabud.

Pizzaleveranse for I. Sen Wiener.

Words don't come easy to me,
How can I find a way,
to make you see, how things really are..
Words don't come easy

Now approaching australian sunrise.
And for you back in Norway,
I have a message
that I would like to send to you:

"God created the heaven and the earth"
"And God said;"
(And God said)
"Let there be love"

"And God saw the love"
"That it was good"

The leader of the rats. How could you DO this to me?

Du lever fritt - som fuglen.
Du bestemmer over din person.
Du velger hva som er rett for deg.
Du kjenner deg selv.
Du følger din vei.
Du rører ved ditt indre.

Du fant verdens største skatt.
Likevel vil du la den svinne hen.
Ikke engang det beste er godt.
Jeg lurer på når du kommer til å bli til sten denne gang.
Hvor mange ganger du vil komme til å flippe frem og tilbake.
Hva er det som gjør at du forbanner kontakt med henne?
Hva er det som gjør at du savner henne og vil være med henne?

Carefully she blend your brain.

Du fant dette mennesket.

Fremtiden tilhører deg.
Om mindre enn tolv timer tilhører du kanskje søvnen.
Da er drømmene dine.
Drømmene vil ta bolig i deg.
De vil ense en fremtid.

Hva trenger man?
Hva ønsker man?

Jeg vet ikke lenger.
Før trodde jeg at jeg visste.
Jeg trodde jeg ønsket noen.
Jeg trodde faktisk dette.
At det ville være fint å dele et liv med noen.
Dele min lykke og min glede med noen.
Dele noe så trivielt som utgifter.
Samt andre ting.

Det er vanskelig å tale om slikt uten særlig grunnlag.
Jeg har opplevd lite.
Så jeg taler kun ut ifra mine få opplevelser.

Det er som å si at alle tyskere i dag er natsier.

Jeg vet ikke.
Kanskje har jeg rett.
Det er nok et valg jeg må ta.
Om hva jeg skal tro.
Hvis jeg ikke tar valget - må jeg investigere.

Jeg skriver at kjærligheten er umulig for meg.
Det oppstår en mistanke om at det jeg skriver har en ukjent verdi av underliggende selvmedlidenhet.

Fra et generelt menneskes punkt av utsikt - ville jeg blitt betraktet som
nevrotisk.

Bapsidenko.

I kveld skal jeg gjøre et forsøk på å rive meg fra nettet. Jeg skal la
musikk spille mens jeg gjør produktive og/eller kreative handlinger. Det kan
hende at jeg vil komme til å skrive noe. Men det hadde vært bedre om jeg
bega meg ut på noe annet. Jeg kunne lese ut min bok. Det er fullt mulig og
samtidig ganske fristende.

Jeg hører på nazi-musikk, men er ikke nazist - musikken er bra. I går dro jeg alene på et kristent ungdomsmøte, men jeg er ikke kristen - det var stilig å sitte bakerst i salen alene og høre på lovsangen.

Både hat og kjærlighet er deilige følelser å være i besittelse av.

Jeg innehar lykke.

Jeg trenger ikke det abstrakte. Jeg rekker ikke frem til det åndelige. Jeg ønsker det konkrete. Budhisme er en interessant religion. En praktisk og konkret religion. En sympatisk og klok religion.

Feil. Jeg har glede av det åndelige, det abstrakte. Musikken spiller i mine ører, og jeg føler meg tilstede hinsides alt.

I kveld har jeg vært på et kristent ungdomsmøte.

Jeg tror at det finnes en Gud, men det betyr ingenting for meg. Jeg er ikke frelst. Jeg tror at Han finnes, ikke noe mer.

Noen har vasket hjernen min.

På dette møtet hadde jeg muligheten til å bli frelst av et tidligere Bandidos medlem. Han spurte nemlig om det var noen i salen som ikke var frelst og ikke hadde møtt Jesus. Ingen rakk opp hånda. Ikke jeg heller. Jeg løy. Men det var for å unngå at noe skulle skje som jeg ikke ville skulle skje.

Tidligere på møtet, skulle denne danske karen som har en historie i Bandidos og har blitt frelst, ha hjelp av noen sterke menn. Jeg satt helt bakerst sammen med en fyr som trener relativt mye. Vi to ble bedt om å komme opp. Vi skulle bøye armeringsjern over nakken. Jeg fikk kanskje bøyd den 2mm, men ikke noe mer. Så dansken, som forresten heter Bengt, hjalp meg med å bøye den. Han bøyde den uten problem over nakken min. Så enda mer over hodet mitt. Jeg var knallrød i trynet. Tok i alt jeg hadde. Det kan nevnes at jeg kom direkte fra en hard treningsøkt på styrkerommet, men det hadde nok ingenting å si.

Da møtet var ferdig, skulle det bli kaffe og kaker. Jeg gikk ut av bygningen og syklet hjem.