DASFKL: Perpetual Babble

Endelig tok man styrken av vilje til seg og realiserte den lenge påtenkte hårklipp.

Resultatet er presentert her, henholdsvis før og etter:

I dag, da jeg var på min vei til bussholdeplassen, så jeg i postkassen at mine bærbare hørlurer hadde ankommet. KOSS Spark Plugs som jeg bestilte på www.inkclub.com viste seg å ikke leve opp til de annonserte forventninger.

Her er hva som ble utlyst av informasjon:

Vil du ha den aller beste lydgjengivelsen du kan tenke deg uansett kategori? Da bør du bestille Koss Spark Plug! Du vil ikke bli skuffet! Øreproppene har en unik konstruksjon, med puter som utvider og tilpasser seg øregangen til brukeren. De sitter tett og behagelig og hindrer lydlekkasje. Du vil merke det på lyden som bare er helt fantastisk når det gjelder denne typen ørepropper.

Det var ikke veldig vanskelig å merke seg at lyden var ganske annerledes, sett i sammenlikning med KOSS' Porta Pro. Dog er Porta Pro noe ganske annet, men som det går frem av annonsen; "..beste lydgjengivelsen du kan tenke deg uansett kategori.." Det var en betydelig dyp bass som nærmest skaper et vakuum i øregangen. De myke putene som tar seg til rette inni øret isolerer deg fra utenomverdenen. Av og til kan det være greit, men generelt gir det ikke den ultimate lydgjengivelsen. Kabelen er svært tynn og lett, og hvit! Den skal ha for sin bærbare egenskap. Den veier kun 14 gram og kan lett oppbevares i lommen til enhver tid uten videre bry. Og som følge av de myke putene holder de seg inne i ørene. Selv om man har trang øregang. Den rimelige prisen gjør at man får mye for pengene. Man kan konkludere med at den er brukbar.

Så, da jeg etterhvert fikk koblet den til min mp3-spiller og kommet meg til byen, stakk jeg innom HiFi Klubben. Jeg forhørte meg om stift til min nyervervede platespiller. Jeg var forberedt på at det ville koste meg øret ut av nesa. Han fortalte meg at det var fullt mulig å skaffe. Prisen ville ligge på ca. 400 kroner. Stiv pris, men når man tjener penger blir det ikke noe problem. Med tiden.

I dag returnerte jeg til brukthandelen for å undersøke om min nyinnkjøpte platespiller kunne fikses. Den var nemlig defekt fant jeg ut. Det viste seg at båndet var utslitt. Det burde jeg ha klart å finne ut på egenhånd. Karlen hadde ekstra bånd i bakhånd og fikk dermed ordnet det hele.

I tillegg fikk jeg kjøpt 3 stk LP'er:

Leonard Cohen - Various Positions
Limahl - Don't Suppose
Alphaville - Forever Young

Nå er platespilleren ordentlig installert på mitt rom. Da jeg skulle teste en av platene viste det seg at nålen, naturligvis var utslitt og ødelagt. Så jakten fortsetter. Ny stift må skaffes.

Nå spelare: Pachelbel - Canon in D Major

Concise information in one click

Dette er et ganske så nyttig verktøy til hjelp for din forøkelse av kunnskap og forståelse.

I dag våknet jeg opp i annen manns abode. Sengen var myk og god. Jeg ble faktisk vekket. Så ble man ringt opp for arbeid. Jeg tok bussen til byen. Jeg arbeidet.

Jeg var også innom en brukthandel for å se om de hadde noe av interesse. Det var en liten strømløs skrivemaskin der som var pent dekket til med et deksel. Et håndtak var festet foran, så den liknet til forveksling på en ukjent type koffert. Størrelsen var meget innbydende. Man anslo den kostet 300 kroner. Det viste seg å være halvparten. Slett ikke verst. Men så, så kom man over en flott platespiller. Pioneer. Stilfull og elegant. Jeg spurte om pris og fikk dermed spørsmål om hvor mye jeg ville gi. Jeg ante jo ikke hvilken verdi den faktisk hadde. Men jeg sa jeg var villig til å betale 200 kroner for den. Slik ble det.

Nå gjenstår det å teste om den funker.

Før jeg skulle på opplæring på Esso i dag, ringte jeg sjefen og fortalte om min nye jobb. Jeg beskrev min situasjon slik den var og lot det være opp til han. Han ønsket å ta en prat med meg på kvelden når jeg var der. Senere tok jeg da bussen til jobb og underveis ringte han meg opp og kunne fortelle meg at han hadde fått tak i noen andre som var mer tilgjengelig. Dermed sluttet jeg med det samme. Jeg hadde kun kjøpt bussbillett til Esso, men jeg satt likevel på innover til byen, slik at jeg kunne benytte sjansen til å besøke en kar.

Ultra!

Jobb er anskaffet på Felleskjøpets ganske butikk.
100% stilling. Temmelig Jim Dandy.
Man kan jobbe der.
Man kommer til å jobbe der.
Det var jobben jeg mest kunne tenke meg.
Meget overrasket over at det ble meg.
Hevvi!

Jeg putter tusen tigre på ditt hode.

Life is okay.

Jeg er en lykkelig lumus som trasker trivelig gjennom livets lys.

"Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt."

- 1. Korinterbrev 13, 4-7.

For meg virker den genuine kjærligheten fjernt fra virkeligheten. Jeg vet ikke om jeg fullstendig mener akkurat det. Én ting vet jeg; det vil gå mange år, om det i det hele tatt vil skje før min eksistens blir terminert, at jeg vil slynge meg inn i et kjærlighetens bånd med et annet menneske.

Tror jeg at kjærlighet kan være gjensidig og likeverdig? Sannsynligvis ikke. Men er det her 'problemet' ligger? Neppe. Jeg kan lett tilstå at jeg av og til kjenner lengselen etter noen. Men slik er det vel alltid med livet. Man ønsker stadig noe annet og mer enn man allerede har. Man vil noe mer i livet. I hvert fall vil jeg det. Naturlig nok i og med at jeg ikke engang er uavhengig enda. Det er ikke bare uavhengigheten man ønsker. Det er essensielt for meg at jeg anskaffer en egenskap, slik at jeg kan gå gjennom livet med 'meningsfullt' arbeid som medfører ressurser til livets opphold.

Men, tilbake til kjærligheten. Man lengter av og til etter det noe man ikke har opplevd med et annet menneske. Forestillinger blir skapt, fantasier utspunnet. Om jeg falt for et menneske, ville jeg være i stand til å opprettholde et ekte og helhjertet forhold til dette mennesket? Ville jeg klare å være helt åpen og ærlig og vise den jeg faktisk er? Selv nå føler jeg at jeg lever en løgn, i fraværet av andre mennesker. Jeg konstruerer meninger, holdninger og teorier. Kanskje også emosjoner. Tilsynelatende. Falske følelser som blir utspilt gjennom idéer og fraser.

Kan jeg være tro til et annet menneske? Er jeg tøff nok til å vise mitt indre? Kunne jeg levd et fullstendig liv, som ikke var oppdelt i kontrastfylte sider av meg selv? Å stille spørsmål er ingen sak. Vanskeligheten ligger i besvarelsen. Svarene må graves frem fra dypet av en mørk avgrunn. Det er ikke opprettet god kontakt med min egen avgrunn og mitt eget tungsinn. De svever som en abstrakt sfære inne i mitt sinn. Urørlig. Det har seg nok slik at hele min person ikke vil det samme. I tillegg er det også noe som sier at det ikke vil gå. Det kan ikke realiseres. Så i mangel av å kunne virkeliggjøre en del av sin lengsel og drøm, forsøker man å tilegne seg en smak av det livet som verken tilhører nåtiden eller fremtiden, ved å opprette platoniske 'forhold' til mennesker. Det man ønsker å smake har ikke engang tilhørt fortiden. Forhold som innehar den virkelige gjensidige kjærligheten og lidenskapen for hverandre og et delt liv med et fellesskap og opplevelser med en livsledsager. Istedet oppstår 'forhold' som består av den genuine lengsel og drøm, men også den skamfulle troløsheten og løgnen. Kun for en kort stund. Så trekker man seg vekk. Men stadig vender man tilbake. Vennskapelig tilhørighet utvikles. Det ærlige forhold til det annet menneske. Sannheten kommer frem. Lettelsen brer seg. Vennskapsbasert forbindelse som nesten føles som noe spesielt blir en slags absurd lidenskap. En erstatning for det hellige kjærlighetsforhold som så mange stadig hopper inn og ut av.

Jeg innser at min erstatning ikke er den idéelle løsning. Om jeg var den uskyldsrene og hederlige karen, ville jeg holde meg for meg selv og se på meg selv som tilstrekkelig til å skape et fullverdig liv og gledet meg over det jeg selv kan tilby av indre gleder og frydefulle sinnsstemninger. Jeg burde rette min energi mot utviklingen av en evne eller egenskap.

La det bli min lidenskap.

Kjærligheten er en søt tragedie. Jeg vet ikke om det er sant, men det høres fint ut. Sammen er man lik to friske kirsebær. Alene råtner man. Kanskje man skulle omfavne hverandre og sammen stupe ut i youghurten for andres glede og forlystelse.

"Memoria Praeteritorum Bonorum"

-The past is always recalled to be good.

Ennå har jeg ikke vandret helt ned til avgrunnens endelige dybde.

Endelig kom tiden da jeg skulle anskaffe den nye pennen.

Først tilegnet jeg meg en svart Pilot Hi-tecpoint V7 Grip. Den var god. Men jeg fant etter en liten stund ut at jeg ville behøve en noe tynnere pennestrek. Så jeg klarte å skaffe til veie en penn av samme art, men med en 0,5mm tykk pennestrek. 0,7mm ble litt i det største laget for vanlig skriving. Likevel vil den komme godt med. Så nå sitter jeg her ved mitt skrivebord med to penner av god kvalitet.

Man må venne seg til å skrive nøyaktig slik man tenker. At tankene får sitt utløp i pennens elegante bevegelse. Er ikke eleganse nettopp det vakre som er vanskelig å få tak på i sitt innerste indre. Eleganse. Den elegante og delikate tanke. Skrevet ned med en svart penn av særdeles kvalitet. Spinner ut av hodet, gjennom hånden, pennen, møter papiret i en forstenet eleganse.

Det er noe ganske annet å skrive med penn enn hva det er med taster. Det blir en større kunst over skrivingen. Tankene får sitt utløp i et bedre element. Det skaper den delikate eleganse. Lik en blomstrende brødsmule som forvandler seg til en rose.

Jeg er i stand. Men det er vanskelig.